Siden 12. mars 2020 har mange, av det vi nå kan kalle åpenbare grunner, pent måttet oppholde seg mer i hjemmet i lange eller lengre perioder, med streng beskjed om å ha minst mulig kontakt med andre. For mange har sosiale sammenkomster blitt noe man enten sniker seg til, eller aksepterer at må begrenses til et minimum. Vi har fått begreper som besøksvenn, klemmevenn, fastmonterte sitteplasser, og på mange måter formalisert sosiale sammenkomster på en måte som selv Frimurerne ikke ville funnet på.

Utstyrt med et intrikat tiltakssystem med ringer, bokstaver og farger verdig en samtidskunstinstallasjon bifalt av dronning Sonja på høstutstillingen, har ingen truffet venner eller familie bosatt i andre kommuner uten massiv usikkerhet knyttet til om sammenkomsten er i henhold til gjeldende smittevern eller ikke. Og når man i beste mening forsøker å lese seg opp på dette kjenner mange igjen følelsen av å forsøke å komme i kontakt med et flyselskap som har mistet bagasjen din: man kommer ingen vei, og når man i det som antagelig er et arbeidsuhell får tak i noe som ser ut som nyttig informasjon, blir man henvist videre til noen andre som heller ikke kan hjelpe.

Derfor burde det ikke komme som noen overraskelse at antall bryllup det siste året har stupt som en struts som hopper utfor en klippe i et forsøk på å fly. De færreste er i kohort med en vigsler, familie og venner har en lei tendens til å ha bosatt seg i ulike deler av landet, og det viser seg at sjokkerende få sitteplasser i dette landet er fastmonterte. Når pandemien er over må vi ta fatt på den neste, store dugnaden: vi må skru, spikre, og støpe fast sitteplasser over hele landet så vi kan ha flere innendørsarrangementer ved neste pandemi. Man kan også spørre seg hvordan vi som nasjon med så stort behov for innendørsarrangementer ikke har utviklet en større industri for sittemøbler, når tilsynelatende samtlige sitteplasser vi har kan tas under armen og flyttes hvor enn det måtte passe. Kanskje var det nettopp mangelen på fastmonterte sitteplasser for arbeidere som sørget for at svenskene har IKEA og ikke vi; der vi desperat har lett etter et sted å sitte mens vi pusser treverket så vi unngår flis i baken, har svenskene solgt oss byggesettene vi så sårt trenger.

I Ole Kristian Svalheims artikkel for NRK Vestland kan man lese om Kirsti Møller Bruland og Nils-Sander Øygards bryllup på kanten av et stup, hvor det innledningsvis nevnes at

Familie og nære venner var dei einaste som fekk vitne den spektakulære vigselen.

De fleste som gifter seg, gjør det med både familie og venner til stede. I det moderne, sekulære Norge er det mindre et løfte i Guds åsyn, og mer en massiv feiring av kjærlighet som man naturlig ønsker å dele med venner og familie. Da utsetter man naturlig nok hele herligheten til man kan samle til ordentlig kalas, og feire med god samvittighet og uten angst eller bekymring for at noen holder seg hjemme av hensyn til egen helse, eller enda verre skulle bli alvorlig syk som følge av det som skulle være en feiring av et par.

I løpet av artikkelen kan vi også lese at Ane Margrete Tømmerøs i SSB sier at

Mange av dei utsette bryllaupa kan kanskje gjennomførast neste år i staden for.

Vi kan bare håpe Ane Margrete har kommet over sjokket det må være å si noe så selvsagt til rikskringkastingens utskremte mann.

I et forsøk på å gi ytterligere kontekst minnes det om gjeldende, nasjonale smittevernregler, som sier at

På private samkome som ikkje skjer i private heimar, hagar og hytter aukar talet på gjester innandørs frå 10 til 20 personar. Utandørs blei talet auka frå 20 til 30.

NSS-komitéen føler det her er på sin plass å spørre hvem som planlegger et utendørsbryllup i Norge uten en reserveplan for å være inne. De få sommermånedene vi har er kjent for sitt lunefulle vær, og ellers er det mest lystige man kan gjøre ute å holde seg i bevegelse for å unngå å fryse i hjel. 17. mai er nok ikke dagen noen planlegger et bryllup, men enhver som har trådd sine sko i musikkorpsene vet at i mai måned kan det være sol, snø, tåke, øsende regn, og sterk vind hvor som helst og når som helst. Et utendørsbryllup i Norge er best lagt til under vann eller over skyene, hvor været i det minste er forutsigbart og man kan kle seg deretter.

Avslutningsvis i nevnte artikkel gis ordet til Heidi Huse Myrmo, grunnlegger av Bryllupshjelperen, som får lov til å avslutte med å påpeke noe som for de fleste vil være opplagt:

Spesielt utover hausten trur eg vi vil sjå starten på ein bryllaups-boom.

Pandemien har nok gjort det vanskeligere å treffe nye, potensielle partnere. Den har gjort det vanskeligere å holde kontakt for par som ikke bor sammen. Heldigvis vil vi fortsette å elske hverandre, og vi vil fortsette å markere dette i nærvær av venner og familie, og når vi endelig kan klemme igjen som før skal vi da ta igjen alt det tapte!

NSS-komitéen vil derfor gratulere NRK Vestland ved Ole Kristian Svalheim med månedens Sherlock for mai 2021, og nominasjon til NSS-prisen 2021. Sjeldent har så mange åpne dører blitt slått så grundig inn, og vi gratulerer mottakeren på det varmeste! Vi håper han, som for flere av komitéens medlemmer, har mange bryllup å se frem til i tiden fremover.

Hederlige omtaler

NSS-komitéen vil forøvrig berømme følgende:

• AP-politiker Else-May Norderhus, som tidligere i måneden uttalte at det “kan se ut som NRK er blitt muslimsk” ¹ etter at Eid-feiringen ble viet mer TV-tid enn den høyst tradisjonelle og flere dager lange Kristi himmelfart-feiringen. Etter å ha tent Kristi himmelfart-staken, pakket Kristi himmelfart-egg til barna og sett Sølvguttene synge Kristi himmelfart inn kunne hun imidlertid inrømme til VG at hun “gikk litt for langt”.
• Norske jordbærbønder som i år ikke får importert billig arbeidskraft fra Europa advarer om at jordbær plukket av nordmenn med norske lønninger blir dyrere
• Etter store fester med flere tusen deltagere i enkelte parker og parkeringsplasser rundt om i landet, kan Politiet uttale at det er “ikke bra i det hele tatt” med tanke på smittevern.
• Eliteseriens landslagsspillere må i karantene etter utenlandsturer. For oss vanlige dødelige kommer det kanskje ikke som en stor bombe at man må i karantene etter utenlandsopphold, men Rosenborg-trened Åge Hareide synes avgjørelsen er hårreisende.
• Etter at Trondheim gikk inn i en ny nedstegning har flere studenter reist hjem, da det ikke lenger “er noen grunn til å bli”. NSS-komitéen utlyser all empati med ensomme studenter alene hjemme på en hybel på størrelse med et normalt Ullern-bøttekott.

---